Denne nydelige fortellingen, basert på livet til Mary Bowser, kommer ut i norsk utgave på Cappelen Damm i april. Man vet lite om Mary Bowser, foruten at hun var en slave fra Richmond som ble frigitt av eieren sin, og som ble utdannet i Philadelphia. Hun kom så tilbake til Richmond, hvor hun virket som spion under den amerikanske borgerkrigen. Frihetens Vinder gir stemme til Bowser i hennes kamp for frihet for hele sitt folk, og sin søken etter identitet.
I begynnelsen av boken får vi et innblikk i en uvanlig oppvakt slavejentes barndom der hun arbeider sammen med moren i huset til van Lew'ene. Moren er sikker på at Jesus har en plan for Mary El, og derfor gjør hun sitt ytterste for å lære datteren så mye som mulig - spesielt det å være observant. På søndagene besøker mor og datter faren Lewis som er smed, og som har et lite hus som rommer all lykke for Mary El. Når gamle marse van Lew dør, kjøper datteren Bet alle slavene fra moren, og gir dem sin frihet. For Mary Els familie innebærer dette et hjerteskjærende valg, ettersom faren fortsatt er slave. Moren insisterer på at Mary El må få en bra skolegang, og hun sendes til Philadelphia for å gå på skole, mens foreldrene blir igjen i Richmond.
Tiden i Philadelphia blir svært sentral i Mary Els utvikling. Utdannelsen tilside, Mary blir involvert i en abolisjonsgruppe, og blir samtidig kjent med folk som jobber med undergrunnsjernbanen som hjelper slaver å rømme. Hun innser at selv i det slaveri-hatende nord, er det fortsatt rasisme, og for å oppnå reell frihet for seg selv, må hun bidra til å avskaffe slaveriet. Etter morens død føler Mary El at hun taler til henne, og ber henne gjøre mer. Borgerkrigen står på trappene, og Mary El innser at hun må returnere til Richmond, både for å se faren igjen, men også for å gjøre en aktiv innsats for "saken".
Etter år i Philadelphia er Richmond et endret sted, og den mest endrede er faren. Mary El får snaer sin fulle hyre med å hjelpe faren, late som hun er slave for Bet van Lew, flørte med den frie barbereren Wilson, og samtidig gjøre sitt spionarbeid. Og når krigens brutaliteter når Richmond inntar Mary "det grå hus" til Jefferson Davis hvor hun bruker sin klisterhjerne til å fange opp informasjon.
Frihetens Vinder er definitivt en annen versjon enn slavefortellingene vi er vant til. Mary selv har et ambivalent forhold til abolisjonistene. Er det bare snakk, eller gjør de faktisk en forskjell? Hvor effektivt er det å kjøpe fri én og én slave; burde man ikke heller jobbe for å avskaffe slaveriet i sin helhet? Det samme type forhold har hun til sin tidligere eier Bet. Bet er i konstant opposisjon til det etablerte, og jobber dag ut og dag inn for å hjelpe slaver og for å bevare unionens. Mary tolker Bets kamptrang som en trassighet, fremfor et genuint ønske om å endre situasjonen for slaver. Dette er et syn som endrer seg under krigen, og Mary får se hvor langt Bet er villig til å gå for sin sak.
Konseptene "frihet" og "slave" er sentrale i boken. Mary får gitt sin frihet, men innser at hun ikke riktig er fri før slaveriet i sin helhet er avskaffet. Samtidig innser hun også at å være fri handler om hvordan du ser på deg selv. Om du i deg selv vet at du er fri, betyr det ikke noe om noen oppfatter deg som slave. Dette er et paradoks som Mary selv lever ut. Hun er fri, men må i alle omstendigheter gi uttrykk for at hun er en slave. Paradokset videreføres når vi får høre om svarte som har levd som fri i flere generasjoner, men som under krigens lovløsheter blir anklaget for å være rømte slaver. Familier blir splittet og solgt på lik linje med kveg. Dermed er frihet bare frihet så lenge den hvite mann finner det for godt.
Mary snakker om filosofen Seneca, som snakker om paradokset mellom slave og fri. "Vis meg den som ikke er en slave. Én mann er en slave av sine lyster, en annen av grådighet, en tredje av ærgjerrighet, og alle er slaver av håp og frykt" (s. 239). Denne tankegangen hjelper Mary til å se seg selv som likestilt andre, og på den måten beholde selvrespekten mens hun tørker opp søle og oppkast i "det grå hus".
Frihetens Vinder er rett og slett en god og levende fortelling. Mary viser styrke, pågangsmot, menneskelig svakhet og tvil, men er hele tiden troverdig og sympatisk. Vi heier på Mary, som hele tiden må bevege seg i et grenseland. I Philadelphia er hun på en grense mellom hvem hun egentlig er, og hvem hun føler at hun må være for å passe inn blant de fine svarte der. Tilbake i Richmond lever hun et farlig dobbeltspill som setter alle hun har kjær i fare. Mary lærer at for å være lykkelig, må hun være sann mot seg selv, uansett hvor farlig det er. Hun kan ikke rømme fra sin identitet eller fra planene Jesus har for hennes liv; hun må bare omfavne det.
No comments:
Post a Comment