Wednesday, 25 January 2012

Jeg kan se i Mørket av Karin Fossum

Another Norwegian review for a Norwegian book. Several of Karin Fossum's books are translated into English (and a bunch of other languages), but I'm not sure if this title has been translated yet.

Karin Fossum er omtalt som dronningen av skandinavisk krim. Jeg Kan Se i Mørket er utrolig nok den første boken jeg leser av henne. Det er ingen tvil om at Fossum er en svært dyktig forfatter. Jeg Kan Se i Mørket er en lavmælt, mørk og uhyggelig krim.

Fortellerstemmen i boka tilhører Riktor, en sykepleier på et gamlehjem som stilner bråket i hodet sitt gjennom å torturere pasientene sine. Bare små ting, som lugging, klyping, og medisiner skyldt ned i do. Ting som det er vanskelig å oppdage, særlig når pasientene er så syke at de ikke lenger kan kommunisere.

Over alt på jord ønsker Riktor seg en kvinne. Han fantaserer om en av kollegene, men må innrømme for seg selv at paddeansiktet hans ikke når opp mot hennes skjønnhet. Riktor er svært ensom. Han sitter stadig i parken, hvor han studerer de andre stamgjestene. En av dem er en gammel alkoholiker, og Riktor bestemmer seg for å bli venn med han. Men vennskapet er ikke dypere en vodkaflaska, og etter hvert får det fatale følger.

Samtidig dør en pasient på sykehjemmet, og politiet gransker dødsfallet som ser ut som en kvalning. Riktor får besøk av politiet,men hevder hardnakket at han er uskyldig. Politimannen mener han kan lukte en forbrytelse lang vei, men Riktor er fast bestemt på at rettferdigheten vil seire.

Jeg vil ikke si så mye mer om handlingen i boka for ikke å avsløre for mye. Gjennom Riktor får vi innsyn inn i et svært forstyrret sinn. Riktors små gleder, gjennom hans tortur av pasientene treffer et sårt punkt hos meg, som har hatt besteforeldre på sykehjem. Som leser får man et ambivalent forhold til Riktor. Ettersom vi også hører hans side av saken, får vi en viss form for sympati. Men denne viskes bort når det blir klart at Riktor er fult klar over at hva han gjør er galt.

Plottet overrasker stadig, noen ganger er det nesten morsomt. Slutten av boka er fantastisk bra, etter en noe frustrerende siste halvdel, hvor ting urovekkende ser ut til å gå i Riktors favør. Dette er en velskrevet krim som fungerer godt og som levner en ekkel ettersmak.

No comments: