Sør-Afrika er jo mitt andre hjem, og jeg elsker Tomm Kristiansens bøker, så det var ingen tvil om at jeg måtte lese hans nye bok Cape Town. Nå er jeg Jo'burger og litt biased i forhold til hvordan fokus man har på Cape Town vs Jo'burg, men så skriver Tomm Kristiansen så flott og nyansert om Sør-Afrika og Cape Town. Noe av det beste jeg vet med å lese Kristiansen er at jeg rett og slett kan høre stemmen hans i hodet mitt når jeg leser.
Anyway. Kristiansens kjærlighet til stedet gjennomsyrer hele teksten. Her er nydelige landskapsskildringer som gjør at du kan kjenne duftene og "the buzz" av Sør-Afrika. Han skriver om mennesker han møter, om deres daglige liv, deres "struggles" i det nye (og gamle) Cape Town. Her er det politikk, kultur, religion, mat, og selvsagt vin.
Kristiansen gjør teksten personlig. Han snakker om sine egne opplevelser av Cape Town, både gjennom sitt journalistiske virke, og som privatperson. Og det er nettopp Kristiansens evne til å kombinere dette personlige og menneskelige med det politiske/historiske som gjør tekstene hans så gode. Kristiansen har en drøm om at utopien til the Rainbow Nation skal virkeliggjøres, og denne drømmen deler jeg med ham.
For min del skulle gjerne boken vært litt lengre. Jeg savnet et kapittel om Cape Town under Fotball-VM i 2010. Og det hadde vært interessant å lese hans "take" på mordet av indisk-svenske Annie Dewani.
I det store og hele er Cape Town et must for alle (Sør-)Afrika-elskere. For andre som liker en mer nyansert reiseskildring inneholder boken rike skildringer av steder å besøke. Anbefales varmt.
No comments:
Post a Comment