Kinamann av Brynjulf Jung Tjønn

Kinamann av Brynjulf Jung Tjønn blir utgitt på Cappelen Damm i disse dager. Dette er en type roman med sterke selvbiografiske trekk. Jung Tjønn innrømmer selv at det meste av barndomsminnene som utgjør en sentral del av boken er basert på hans egen oppvekst.

I Kinamann blir vi kjent med Gjermund Brekke, arving til Brekke gård, og adoptert fra Sør-Korea. I voksen alder har Brekke flyttet til Oslo hvor han jobber som forfatter, giftet seg, fått barn, og venter en til. Gjermund har i hele sitt liv slitt med tanker omkring identitet, og en følelse av å være annerledes. Han er en kinamann i Norge. Utseendet hans strider imot hans identitet som odelsgutt. Nå som han er blitt far føler Gjermund en sterkere trang til å finne sine egne røtter slik at han kan tilby barna sine en mer fast identitet enn han selv føler at han har.

Gjermund tilbringer stadig tid foran speilet i et forsøk på å forene utseende sitt med sin identitet. Ansiktet hans skiller seg fra de hvite ansiktene han ser hver dag. Han har et sterkt behov for å finne ut hvor han har fått akkurat disse trekkene fra. Hva er historien til foreldrene hans? Var hans biologiske far en voldtektsmann, og deler Gjermund da genene til denne mannen? Elsket de biologiske foreldrene hverandre? Hvorfor ga de da fra seg barnet sitt? Elsket hans biologiske mor ham?

Samtidig som Gjermund trenger et svar på disse spørsmålene, er han svært takknemlig til sine norske adoptivforeldre. Hans kjærlighet til dem er iblandet en dose mindreverdighetskompleks. Var han det barnet de ønsket? Har han klart å fylle det rommet i livet deres?

Gjermund velger å skrive om identitetskrisen (?) sin, og han tenker at det kanskje kan bli en roman. Han tar med seg sin lille familie på besøk til gården hvor foreldrene hans fortsatt bor. Her vekkes minner fra barndommen til live igjen, og Gjermund må finne en slags mening i hendelser som har satt sitt preg på han. Igjen er det spørsmål om identitet som står sentralt. Hva er plassen hans i familien? Hva er plassen hans på skolen? Og i hvor stor grad har det at Gjermund ser annerledes ut, påvirket hans identitet i forhold til andre?

Gjermunds beslutning om å reise til Sør-Korea for første gang virker uungåelig. Han skal besøke barnehjemmet hvor han tilbragte sine første to leveår, og vandre i de samme gatene som hans biologiske mor har gjort. Allerede på flyet kjenner Gjermund en følelse han aldri har kjent før:

"For første gang i livet har jeg stått oppreist i offentligheten og ikke følt at folk har stirret på meg fordi jeg ser annerledes ut. For første gang i livet har jeg følt at ingen har snudd seg, sett en ekstra gang på meg, fordi jeg har smale øyne, gyllen hud og sort, stritt hår. For første gang har jeg følt meg anonym/ En helt vanlig mann. Et helt normalt menneske. Du, Gjermund Brekke."

Men i Sør-Korea føler Gjermund seg fortsatt annerledes. Her ser han ut som han tilhører, men språk og kultur gjør at han ikke passer inn, han føler seg som en outsider. Og han spør seg selv om Sør-Koreanere kan se på han at han er en av de mange som ble adoptert bort.

Jeg ønsker ikke å gå stort nærmere inn på mer av bokens handling, annet enn å nevne at Gjermund gir seg i kast med å skrive sin historie om han ikke hadde blidd adoptert bort. Romanen ender både med håp og frustrasjon. Gjermund har fått svar på mange av spørsmålene som holdt han våken om nettene, samtidig som at vi som lesere sitter igjen med et nytt spørsmål.

Jeg synes Jung Tjønn lykkes med prosjektet sitt. Han setter ord på mange problemstillinger som jeg tror både adopterte, "nye" nordmenn, og andre som har spørsmål om sin identitet og tilhørighet vil få nytte av. Romanen er svært velskrevet og godt oppbygget. I lys av 22.07.11 er dette også en viktig bok som bør leses av mange. Kinamann anbefales sterkt.