Wednesday, 15 January 2014

Odinsbarn av Siri Pettersen

Denne boka har jeg venta lenge paa aa faa lese :) Mange av mine fantasy-elskende venner har rava om denne boka siden den kom ut, og min gode venninne Camilla sendte meg en i julegave slike at jeg ogsaa kunne lese (litt vanskelig aa faa tilgang paa norsk litteratur i Johannesburg).

Odinsbarn er foerste bok i Ravneringene. Her moeter vi Hirka, ei jente paa 15 med masse bein i nesa som helt til naa har trodd at halen ble tatt av ulv naar hun var liten. I denne verdenen, Ymslanda, har nemlig folk hale. Ritet naermer seg, en tradisjon hvor alle paa 15 maa reise til Mannfalla og Eisvaldr for aa delta i Ritet foran Raadet og Seeren for aa se hvor godt de kan Favne og om de er skikket for aa faa en plass paa en av de prestisjetunge skolene i Mannfalla. Ritet skal ogsaa beskytte folk mot de Blinde.

Hirka er fortvilet. Hun kan ikke Favne. Hun kan ikke engang kjenne Evna i seg i det hele tatt. Hva kommer til aa skje naar hun staar foran Raadet uten aa kunne Favne? Hun tyr til barndomsvennen sin Rime An-Elderin for hjelp. Rime er 3 aar eldre enn Hirka, og er kommet tilbake etter aa ha tilbrakt de 3 aarene etter at han tok Ritet paa en av skolene i Mannfalla. Hans bestemor er Illume An-Elderin, en av de mektigste kvinnene i Raadet, som forventer at Rime skal sitte i Stolen etter henne. Men Rime har andre planer.

Rime og Hirkas barndom var tilbrakt i et kapploet om aa faa mest merker. De konkurrerte alltid, og Rime elsket at Hirka kunne holde tritt med han paa tross av at hun er ei jente. Naar Hirka ber om hjelp, kan ikke Rime si nei. Hirka kan fortsatt ikke Favne, men hun kan kjenne at Rime Favner, og hun kan kjenne Evna gjennom han. Sammen legger de en plan for hvordan Hirka skal kunne gaa gjennom Ritet uten av Raadet oppdager at hun ikke kan Favne.

Men saa Hirkas pappa slipper bomben. Han forteller Hirka at hun ikke er folk, men et Odinsbarn, en embling, en mytisk skapning som er foedt uten hale og som bringer Raata om man kommer for naer. Han sier at de maa flykte nordover, til Ravnhov hvor flere og flere nekter aa delta i Ritet. Men Hirkas pappa kan ikke flykte, ettesom han naa er lam i beina. En kveld naar Hirka kommer hjem finner hun pappa doed i sengen. Han var legere, og Hirka ser spor etter urten han har tatt for aa ta sitt eget liv, for aa gi Hirka sjansen til aa komme seg unna. Etter begravelsen setter Hirka fyr paa bostedet demmes, og flykter til Ravnhov uten noen aning om hvilken mottagelse hun vil faa.

Samtidig er det uro i Raadet. Urds far had gaatt bort, og i Illumes fravaer klarer Urd aa manoevrere det slik at han overtar sin fars Stol. Men Urd har egne motiver. Et ravnenebb sitter i et aapent saar i halsen hans, som han hele tiden skjuler. Urd deltok i blindverk for 15 aar siden, og han har naa begynt aa lure paa om steinofferet hans, Odinsbarnet, kanskje kom inn i Ymslanda likevel.

Krig staar paa doerstokken, de Blinde har blitt sett igjen, og i senteret av det hele er Hirka og Rime, to som bare oensker aa leve i fred.

Dette er deilig koselening. Jeg blir paaminnet Ravnejenta og de andre boekene til Toril Thorstad Hauger som jeg elsket naar jeg var yngre. Det er ogsaa litt Ronja Roeverdatter her. Og selvfoelgeli nordiske myter og allusjoner til huldra, en av mine favoritt-myter fra barndommen. Det er morsomt aa lese norsk fantasy med rot i norroen mytologi, saa naa gleder jeg meg skikkelig til oppfoelgeren, og om det blir litt Sigurd Drakedreper der, eller hva slags andre myter Siri Pettersen vil involvere i historien om Hirka.

Dette er god litteratur for liten og stor. Hirka er ei sterk jente med et godt grep om hvem hun er - paa tross av at hun gaar igjennom litt av en identitetskrise. Rime er kanskje den mer klassiske, hoeybaarne, men uvillige helten, som maa "step up to the plate" naar krisen er et faktum. Og Urd, hvilken skurk, altsaa. Skulle likt aa vite mer om bakgrunnen og motivene hans, men kanskje det kommer i neste bok. Jeg storgleder meg iallefall!


No comments: